Jubileumsberetning - OK Skøynar 30 år (2006)
Innledning - bakgrunnsstoff
Ifølge ”Hele Norges Leksikon” utgitt i 1996 kan vi lese:
”Orientering: Idrettsgren hvor kart og kompass benyttes i skog og mark, for å ta seg fortest mulig frem fra start til mål via flere kontrollposter. Historikk. Etter noen sporadiske arrangementer på 1890-tallet, ble orientering tatt opp for alvor i 1925. Det første NM for menn ble holdt i 1937, for kvinner i 1948.
Organisering. Et utvalg i Norges Fri-idrettsforbund ledet orienteringen i 1930-årene. Norges Orienteringsforbund ble stiftet 1. oktober 1945.”
Så langt leksikonet.
Orientering har som vi ser eksistert noen år, men sammenlignet med for eksempel ski, som fikk sin spede start i første halvdel av 1800-tallet og fri-idrett som vi kjenner den i dag fra ca. 1880, så er orientering av forholdsvis nyere dato.
Når kom så orienteringsidretten hit til Innherred ? I Verdal Orienteringsklubbs jubileumsbok ” Med kart og kompass i 50 år”, kan vi lese at det i mars 1930 ble holdt et ”Kartlærekurs” i regi av Levanger Sportslag med oberst Astrup fra DR III som instruktør. Det er også nevnt et skiorienteringsløp den 23. mars samme år. Det nevnes også et orienteringsløp den 10. nov. 1934.
Men hva i vårt område ? I Skogn ble det på halvårsmøtet i 1946 valgt en gruppe for å ta seg av orienteringsidretten. Denne ble valgt hvert år fram til 1950, uten at det kom til noen aktiviteter av betydning. I 1957 ble Reidar Rønning valgt til å ta seg av o-idretten. I 1959 ble det vedtatt å arrangere noen løp og i 1960 forelå det en årsmelding fra denne gruppa. Men det var først i 1961 at det ble opprettet egen o-gruppe i Skogn i.l.
I Åsen var situasjonen noe lik den i Skogn. Det har ikke lykkes meg denne gang å finne de eksakte vedtak, men i april 1954 dukker det opp en ny konto i kassaboka for laget. ”Orienteringsavd.”. Det har imidlertid ikke vært noen aktivitet, med to unntak. Det første er utgift til Norges Orienteringsforbund med kr. 10,- og det andre er utgift til Nordenfjeldske Sprengstoff ? kr. 15,09. Det første har sin forklaring i brev fra NOF den 26. april 1954 til IL Aasguten som lyder slik:
”På arbeidsutvalgsmøte den 1/3. blev laget opptatt i NOF. Vi ønsker laget velkommen til oss, og tør be om at innmeldelseskontingent kr. 10.- blir innsendt. ”
Det ser ut til at aktiviteten har vært lav fra begynnelsen av, men i en ”arrangørbok” fra 1968 er det i tidsrommet 27/6 – 15/9 registrert 12 o-løp. Størst deltakelse den 17/7 med 15 stk. Vinner Jostein Nilsen med Magnar Bolstad 51 sek. bak. Ellers kan en legge merke til at kart nok ikke var noe som laga hadde flust opp av. Den 24/6-68 har Hallvar Hallan kvittert for å ha mottatt kr. 75,- for 100 orienteringskart solgt til IL Aasguten.
Den 2. april 1976 har styret i OK Skøynar (Gunnar Rønning, Jarle Kregnes og Arne Solem) sendt brev til IL Aasguten angående den nye o-klubben.
Dette brevet ble behandlet på årsmøtet i IL Aasguten, som sak 48 med følgende forslag fra styret:
”I.L.Aasguten vil leggja ned o.avd. midlertidig p.g.a. at det er oppretta spesielt o-lag i kommunen. Ein bed om at det nye o-laget, Skøynar, også tar seg av instruksjon i Åsen. Kart og anna materiale vil gå inn i Skøynar, men ein vil be om at det går tilbake til I.L.Aasguten dersom laget gjenoppretter o-avd.”
Skøynar
Hva var så årsaken til at OK Skøynar ble stiftet?
Erfaringsvis var nok o-avdelingene i klubbene små, om det i det hele tatt fantes tilbud innen orientering. Kartarbeid, treningsløp e.t.c. krevde mye ressurser om en var få eller mange. Var en flere i lag ville nok det styrke o-idretten i området. Utviklingsmulighetene ville nok klart bli større.
En kan vel anta at Gunnar Rønning tenkte i de baner. Skulle o-idretten i området ha noen fremtid, så måtte noe gjøres.
Den 20. februar 1976 var 19 o-interesserte personer innkalt til et forberedende møte i klubbhuset til Skogn i.l. på Remyra.
På dette møte ble et interimstyre på 6 medlemmer valgt. Disse var: Magnar Bolstad, Hilmar Hammer, Svein Mo, Arne Solem, Morten Rendum og Gunnar Rønning.
O-klubbens konstituerende møte ble satt til 3. mars kl. 20,oo Møtested: Klubbhuset på Skogn
Den 25. februar holdt det valgte interimstyre møte hos Gunnar Rønning.
Samtlige møtte. Før det konstituerende møte skulle holdes den 3. mars ble en enige om å legge fram forslag til lover i 15 paragrafer. Formålsparagrafen og navneforslag voldte en del hodebry.
Interimstyret ville også foreslå for det konstituerende møtet - etter at laget hadde fått lover – forslag på tillitsmenn.
Innkalling til det konstituerende møte skulle sendes til interesserte i de tidligere kommunene Skogn og Åsen
På det konstituerende møte den 3. mars møtte 24 interesserte fram i klubbhuset på Remyra.
Etter at mange synspunkter var diskutert, både for og mot, ga den endelige avstemming som resultat at saken ble utsatt inntil videre.
Saken om opprettelse av en spesialklubb har tydelig tatt en annen retning. Allerede den 30. mars 1976 ble det etter skriftlig innkalling til interesserte, avholdt konstituerende møte i orienteringsklubben med følgende sakliste:
Valg av møtedirigent og sekretær
Utkast til lover for klubben
Fastlegging av medlemskontingent
Navn på klubben
Valg
Eventuelt
Det første arbeidsutvalget besto av: Gunnar Rønning, formann
Jarle Kregnes, nestform./matr.forv.
Arne Solem, sekretær/kasserer
I tillegg ble valgt instruksjons- og kontaktutvalg, kart- og anleggsutvalg, utsendinger til ting, rankingfører, revisorer og valgkomite.
Skøynar hadde sett dagens lys og datoen var 30. mars 1976
Formålsparagrafen som ble vedtatt på dette første møte lyder slik:
§ 1. Formål
Orienteringsklubben Skøynar er en spesialklubb med formål å organisere og samordne orienteringsidretten i de tidligere kommuner Skogn og Åsen.
Lagets primære oppgave er å spre kunnskaper om bruken av kart og kompass blant barn og voksne i distriktet.
Laget vil bidra til å bevare respekten for plante- og dyreliv, samt næringsinteresser i skog og mark.
Klubben har hatt 10 formenn/ledere på disse 30 åra, og kan oppstilles slik:
1976 – 1981 Gunnar Rønning
1982 – 1983 Joralf Lyngen
1984 – 1985 Magnar Bolstad
1986 – 1988 Asbjørn Strøm
1989 – 1992 Birger Rønning
1993 – 1995 Stein Olav Jørgensen
1996 – 1997 Andreas Bolstad
1998 – 2000 Frode Lynum
2001 – 2004 Terje Rønning
2005 - Per Arve Hammer
Fram til og med 1987 benyttes formann som tittel på 1. mann i styret.
Fra 1988 er det mer kjønnsnøytrale leder benyttet.
Medlemstallet det første året er registrert med 75 personer, men allerede året etter er vi oppe i 122. Flest medlemmer er registrert i 1984 med 156.
I snitt over hele perioden har medlemstallet ligget på 128.
Medlemskontingenten var ved oppstarten kr. 10,- for barn, kr. 15,- for voksne og kr. 25,- for familier. Kontingenten er forhøyet i 1985, 1993 og sist på årsmøtet i 2005 og er nå hhv. kr. 50,- , kr. 100,- og kr. 250,-
Konkurranseaktiviteten
Konkurranseaktiviteten i OK Skøynar har jevnt over vært god. Allerede første året ble laget påmeldt til Vesta/Hygea-cupen. Et uoffisielt NM for lag.
Siste året for denne cupen var i 2000. OK Skøynar nådde landsfinalen hele 6 ganger og i 1978 og 1979 ble det bronseplass på laget.
Å delta i Vesta/Hygea-cupen var en sosial opplevelse. I finalen i 1979, som ble arrangert av Bækkelaget SK , var det mottakelse i Oslo Rådhus med selveste ordfører Albert Nordengen som vert for alle deltagende lag.
OK Skøynar har hatt deltagere i NM (jun. og sen. sett under ett) nesten alle år. Det er bare en fire – fem ganger at vi ikke har hatt løpere der. Det samme gjelder deltakelse i Hovedløpet for yngre. I følge protokollene er det bare åtte – ni år vi ikke er representert.
Klubbens første NM-medalje kom med Kjersti Rønnings bronsemedalje i junior i 1978.
Ellers kan en ikke komme utenom Gunhild Rønnings 3 strake i Hovedløpet. Hun tok seieren med seg hjem i 1980, 81 og 82. I tillegg 3. pl. I 1979.
I Midt-Norsk mesterskap har klubben hatt en rekke gode plasseringer. Det vil føre for langt å ramse opp alle i denne beretning. Det samme er tilfelle i Kretsmesterskapene, hvor Skøynar har markert seg med en drøss medaljeplasser.
Som en liten pekepinn på hva klubbens løpere har prestert, så hitsettes fra årsmeldinga i 1984:
Seier i NM stafett for juniorer med Gunhild Kvistad, Gunhild Rønning og Eva Rønning.
Eva tok sølvmedalje i Nordisk Mesterskap for juniorer og Gunhild Kvistad tok 4. plass i samme konkurransen.
Eva og Gunhild K. var også med på Norges 1. lag som ble Nordiske mestere i stafett for juniorer.
I Nær-løp, kretsløp, nasjonale løp, KM og Midt-Norsk har Skøynars løpere hatt 372 ind. starter. Av dette ble det 77 1.- plasser, 40 2.- plasser, 41 3.- plasser, 20 4.- plasser, 21 5. – plasser, 22 6. – plasser og 42 med plassering fra 7 - 10.
Ut over dette har klubben vært representert i en rekke spesielle arrangementer, slik som for eksempel Sørlandsgaloppen, Dølauka, 2-dagers i Ålen og flere.
I tio-mila og Jukola-kavlen deltok klubbens løpere flere ganger rundt 1885 – 1990.
Som en kuriositet må nevnes at noen av våre veteraner har deltatt i veteran-VM i så fjerntliggende områder som USA og Australia.
På årsmøtet i 1982 kom det opp et forslag fra Ivar Bolstad om å få i stand en Bygdakamp mellom Verdal, Frol og Skøynar. Årsmøtet gikk inn for dette, og Bygdakampen har utviklet seg til et storarrangement. I starten var det vel et par mann som tok seg av løpene. Den 9. mai i 1990 hadde OK Skøynar bygdakampløp i Nes i Åsen med 60 deltaker og den 15. august på Langåsmyra med 53 deltakere. Rekorddeltakelsen er på over 300 løpere.
De 2 første åra var det Skøynar som gikk seirende ut av konkurransen, mens vi fra 1989 til 1994 erobret 2. plassen. Etter den tid har vi inntatt 3. plassen.
Løps- og andre aktiviteter.
I følge formålsparagrafen skal klubben gi tilbud om opplæring i bruk av kart og kompass.
Treningsløpa er en del av dette. Slike løp er det ca. 10 – 12 av hvert år. Disse har fått navnet ”Skøynarkarusellen”. I tillegg holdes det jevnlig nybegynnerkurs på forskjellige skoler. De senere åra har Skøynar også arrangert den såkalte Gildesprinten, etter en avtale inngått mellom Gilde og O.forbundet, for å gi de siste trinna i barneskolen en liten smak av orienteringsidretten.
I 2004 inneholdt vår ”Aktivitetsplan” hele 22 arrangementer av ulike slag.
Av større arrangementer som klubben har fått tildelt er Hovedløpet for yngre, som gikk av stabelen den 11. sept. 1983. Her var det hele 519 startende. Middag i Skognhallen med ordfører Jarle Haugan tilstede. Ellers var det overnatting og bespisning .
Det andre storarrangementet som klubben har hatt er NM i 1998. Dette i samarbeid med O-gruppa i IL Stjørdals-Blink.
Den 27.09. klassisk distanse ved Torsbustaden med 60 dame- og 80 herreløpere.
Den 29.08. finale kortdistanse på Ekne med 48 dame- og 60 herreløpere.
Tur-orientering har OK Skøynar hatt som et tilbud til ”folket” i de fleste år.
Opp igjennom åra har forskjellige opplegg blitt gjennomført. Med periodevis tilgang til postene, til at alle poster henger ute hele sesongen.
Tur-orienteringa har vel aldri slått helt til, men i gjennomsnitt kan en vel si at det er en stigende tendens. Toppåret er vel 1986 med 113 solgte kort/konvolutter. Bunnen ble vel nådd i 1992 med bare 15. I 2005 var det 106 stk.
Kartarbeid
Kartarbeidet har gjennom alle åra som er gått, vært et av Skøynars store satsningsområder. Det har pågått en kontinuerlig prosess med nykonstruksjoner og revideringer.
Kart i forbindelse med områdets skoler har hatt stor prioritet og har pågått for fullt til denne dag.
Tidlig i klubbens historie ble det uttalt at en hadde jomfruelig terreng helt til år 2000. Ser en seg rundt i dag, så vil en se at mye av vårt område som er egnet for orientering faktisk er kartlagt. Men mange av karta tilfredstiller ikke krava til et moderne kart og revidering, evt. nykonstruksjon er aktuelt.
I forbindelse med NM i 1998 fikk vi i området fra skistadion i Markabygd og nordover til Torsbustaden et nytt kart. Noe av dette terrenget hadde kart fra tidligere, men det nye kartet ga flere muligheter for arenaer.
Det siste store kartprosjektet som er på gang er kartet ”Stokkvola” sør for Åsen. Dette er planlagt ferdig i 2006.
De fleste av klubbens kart er i dag digitalisert. D.v.s. at kartet er lagt inn på en datamaskin og ved evt. forandringer i form av nye snauhogster, veier eller lignende, lar det seg lett korrigere inn. I tillegg kan en også ”printe” ut bare det antall kart som er aktuelt for det enkelte arrangement.
Litt om utstyr og arrangementer.
Det etterfølgende er ikke spesielt for OK Skøynar, men det føles rett å streife innom denne delen av o-idretten.
Kartet og kompasset, som er hovedhjelpemidlene i o-idretten, har nok ikke gjennomgått de helt fundamentale endringer. Kompasset er nok stort sett det samme, med unntak av at vi i dag har fått tommelkompasset. Karta har nok gjennomgått en større forandring, men grunnstrukturen, med høydekurver, vann, myr er der. Det er imidlertid blitt flere kart-tegn som forteller mer detaljert om terrenget. Grønnfargene som angir løpbarheten er vel den mest fremtredende.
I den første tida var o-postene betjent av postmannskaper, som kvitterte for at du hadde vært på posten. Det var også slik at ikke alle postene var oppgitt fra start, men først når en kom til posten fikk en greie på hvor neste låg. Denne måtte da tegnes inn, og slik fortsatte det inn til mål. Etter hvert kom det klippetenger, noe senere stiftklemmer (som fremdeles brukes i visse sammenhenger). Postmannskapene ble overflødige og hele løypa ble tegnet inn på karta før start. I dag er det IKT-brikken som er tingen. Et elektronisk basert system, som fungerer både som tidtaker- og kontrollsystem. Spesielle kontrollenheter gjennom løpet leser av brikken. Etter målgang leses brikken av i en avlesingsenhet. Denne kan være koblet opp mot datamaskiner og resultatlister kan produseres umiddelbart. Tida hver enkelt bruker mellom postene (strekk-tidene) er også tilgjengelig. Løperne kan sammenligne sine tider, noe som gjør idretten mer interessant. Denne brikken gjør det mulig å følge løperne ute i skogen. Spesielle meldeposter er blitt mulig uten bruk av telefoni. Det hele er et kostnads-spørsmål.
Klubbavis
I styremøte hos Gunnar Rønning den 22. nov. 1979 er sak 3 denne kvelden ”Klubbavis”
”Det skal forsøkes utgitt en klubbavis til jul. Det er kommet tilbud på trykking av 200 eksempl. fra O.Hojem. Namsos på kr. 660,- for en 20-siders avis. Tillegg for omslag kr. 10,- pr. 100 stk.”
Slik såg Skøynen dagens lys. Klubbavisa er utgitt ganske regelmessig, men noen år har det ikke lykkes å få den utgitt. I de senere åra er det blitt fastere former på utgivelsen. Det velges egen ”Skøynenkomite” på årsmøtene.
Av og til dukker også informasjonsbladet ”Hva skjer” opp, når styret finner det er behov for å informere om spesielle ting.
Klubbens økonomi
Økonomisk har klubben stått seg godt.
De første inntektsgivende tiltak var etter hva en kan lese, sanking av drivtømmer og festarrangementer på Rehaug.
Fram til 1992 var det mange forskjellige oppdrag som klubben tok på seg for å finansiere driften. Vil her nevne i fleng: Barking av pæler (E6 forbi Levanger), riving av hus, pakking av julenek, slåing av mosebind, opphenging av bilder på sykehuset, hogst av stakestikker til Mosjøen Aluminium og skogplanting. Sponsoravtaler har også bidratt med en god del tusener.
Fra og med 1993 ser det ut til at utkjøring av telefonkataloger er hovedinntektskilden, i tillegg til noen få år med plukking av søppel langs E6 på strekningen Åsen – Skogn.
Regnskapstalla har variert ganske mye gjennom åra. Det første året kunne kassa gjøres opp med et overskudd på kr. 10.066,20 Det største plusstallet er på hele 190.230,- kroner, mens det største årsunderskuddet er på kr. 98.976,- De to siste har sammenheng med NM-arrangementet.
Avslutning
Denne beretningen bygger på opplysninger som i det alt vesentlige er hentet fra OK Skøynars årsmeldinger de 30 år som klubben har eksistert.
Innledningsvis er noe hentet fra arkivstoff i Verdal Ok, Skogn i.l. og IL Aasguten.
Jeg har etter beste evne forsøkt å lage et resyme av klubbens virksomhet til denne dag.
Det sier seg selv at det er, om ikke umulig, så er det lite hensiktsmessig å gå for mye i detalj i en slik sammenfatning.
For den som er spesielt interessert, må jeg henvise til protokollene.
Tannberg i Åsen
22. mars 2006
Joralf Lyngen
Innledning - bakgrunnsstoff
Ifølge ”Hele Norges Leksikon” utgitt i 1996 kan vi lese:
”Orientering: Idrettsgren hvor kart og kompass benyttes i skog og mark, for å ta seg fortest mulig frem fra start til mål via flere kontrollposter. Historikk. Etter noen sporadiske arrangementer på 1890-tallet, ble orientering tatt opp for alvor i 1925. Det første NM for menn ble holdt i 1937, for kvinner i 1948.
Organisering. Et utvalg i Norges Fri-idrettsforbund ledet orienteringen i 1930-årene. Norges Orienteringsforbund ble stiftet 1. oktober 1945.”
Så langt leksikonet.
Orientering har som vi ser eksistert noen år, men sammenlignet med for eksempel ski, som fikk sin spede start i første halvdel av 1800-tallet og fri-idrett som vi kjenner den i dag fra ca. 1880, så er orientering av forholdsvis nyere dato.
Når kom så orienteringsidretten hit til Innherred ? I Verdal Orienteringsklubbs jubileumsbok ” Med kart og kompass i 50 år”, kan vi lese at det i mars 1930 ble holdt et ”Kartlærekurs” i regi av Levanger Sportslag med oberst Astrup fra DR III som instruktør. Det er også nevnt et skiorienteringsløp den 23. mars samme år. Det nevnes også et orienteringsløp den 10. nov. 1934.
Men hva i vårt område ? I Skogn ble det på halvårsmøtet i 1946 valgt en gruppe for å ta seg av orienteringsidretten. Denne ble valgt hvert år fram til 1950, uten at det kom til noen aktiviteter av betydning. I 1957 ble Reidar Rønning valgt til å ta seg av o-idretten. I 1959 ble det vedtatt å arrangere noen løp og i 1960 forelå det en årsmelding fra denne gruppa. Men det var først i 1961 at det ble opprettet egen o-gruppe i Skogn i.l.
I Åsen var situasjonen noe lik den i Skogn. Det har ikke lykkes meg denne gang å finne de eksakte vedtak, men i april 1954 dukker det opp en ny konto i kassaboka for laget. ”Orienteringsavd.”. Det har imidlertid ikke vært noen aktivitet, med to unntak. Det første er utgift til Norges Orienteringsforbund med kr. 10,- og det andre er utgift til Nordenfjeldske Sprengstoff ? kr. 15,09. Det første har sin forklaring i brev fra NOF den 26. april 1954 til IL Aasguten som lyder slik:
”På arbeidsutvalgsmøte den 1/3. blev laget opptatt i NOF. Vi ønsker laget velkommen til oss, og tør be om at innmeldelseskontingent kr. 10.- blir innsendt. ”
Det ser ut til at aktiviteten har vært lav fra begynnelsen av, men i en ”arrangørbok” fra 1968 er det i tidsrommet 27/6 – 15/9 registrert 12 o-løp. Størst deltakelse den 17/7 med 15 stk. Vinner Jostein Nilsen med Magnar Bolstad 51 sek. bak. Ellers kan en legge merke til at kart nok ikke var noe som laga hadde flust opp av. Den 24/6-68 har Hallvar Hallan kvittert for å ha mottatt kr. 75,- for 100 orienteringskart solgt til IL Aasguten.
Den 2. april 1976 har styret i OK Skøynar (Gunnar Rønning, Jarle Kregnes og Arne Solem) sendt brev til IL Aasguten angående den nye o-klubben.
Dette brevet ble behandlet på årsmøtet i IL Aasguten, som sak 48 med følgende forslag fra styret:
”I.L.Aasguten vil leggja ned o.avd. midlertidig p.g.a. at det er oppretta spesielt o-lag i kommunen. Ein bed om at det nye o-laget, Skøynar, også tar seg av instruksjon i Åsen. Kart og anna materiale vil gå inn i Skøynar, men ein vil be om at det går tilbake til I.L.Aasguten dersom laget gjenoppretter o-avd.”
Skøynar
Hva var så årsaken til at OK Skøynar ble stiftet?
Erfaringsvis var nok o-avdelingene i klubbene små, om det i det hele tatt fantes tilbud innen orientering. Kartarbeid, treningsløp e.t.c. krevde mye ressurser om en var få eller mange. Var en flere i lag ville nok det styrke o-idretten i området. Utviklingsmulighetene ville nok klart bli større.
En kan vel anta at Gunnar Rønning tenkte i de baner. Skulle o-idretten i området ha noen fremtid, så måtte noe gjøres.
Den 20. februar 1976 var 19 o-interesserte personer innkalt til et forberedende møte i klubbhuset til Skogn i.l. på Remyra.
På dette møte ble et interimstyre på 6 medlemmer valgt. Disse var: Magnar Bolstad, Hilmar Hammer, Svein Mo, Arne Solem, Morten Rendum og Gunnar Rønning.
O-klubbens konstituerende møte ble satt til 3. mars kl. 20,oo Møtested: Klubbhuset på Skogn
Den 25. februar holdt det valgte interimstyre møte hos Gunnar Rønning.
Samtlige møtte. Før det konstituerende møte skulle holdes den 3. mars ble en enige om å legge fram forslag til lover i 15 paragrafer. Formålsparagrafen og navneforslag voldte en del hodebry.
Interimstyret ville også foreslå for det konstituerende møtet - etter at laget hadde fått lover – forslag på tillitsmenn.
Innkalling til det konstituerende møte skulle sendes til interesserte i de tidligere kommunene Skogn og Åsen
På det konstituerende møte den 3. mars møtte 24 interesserte fram i klubbhuset på Remyra.
Etter at mange synspunkter var diskutert, både for og mot, ga den endelige avstemming som resultat at saken ble utsatt inntil videre.
Saken om opprettelse av en spesialklubb har tydelig tatt en annen retning. Allerede den 30. mars 1976 ble det etter skriftlig innkalling til interesserte, avholdt konstituerende møte i orienteringsklubben med følgende sakliste:
Valg av møtedirigent og sekretær
Utkast til lover for klubben
Fastlegging av medlemskontingent
Navn på klubben
Valg
Eventuelt
Det første arbeidsutvalget besto av: Gunnar Rønning, formann
Jarle Kregnes, nestform./matr.forv.
Arne Solem, sekretær/kasserer
I tillegg ble valgt instruksjons- og kontaktutvalg, kart- og anleggsutvalg, utsendinger til ting, rankingfører, revisorer og valgkomite.
Skøynar hadde sett dagens lys og datoen var 30. mars 1976
Formålsparagrafen som ble vedtatt på dette første møte lyder slik:
§ 1. Formål
Orienteringsklubben Skøynar er en spesialklubb med formål å organisere og samordne orienteringsidretten i de tidligere kommuner Skogn og Åsen.
Lagets primære oppgave er å spre kunnskaper om bruken av kart og kompass blant barn og voksne i distriktet.
Laget vil bidra til å bevare respekten for plante- og dyreliv, samt næringsinteresser i skog og mark.
Klubben har hatt 10 formenn/ledere på disse 30 åra, og kan oppstilles slik:
1976 – 1981 Gunnar Rønning
1982 – 1983 Joralf Lyngen
1984 – 1985 Magnar Bolstad
1986 – 1988 Asbjørn Strøm
1989 – 1992 Birger Rønning
1993 – 1995 Stein Olav Jørgensen
1996 – 1997 Andreas Bolstad
1998 – 2000 Frode Lynum
2001 – 2004 Terje Rønning
2005 - Per Arve Hammer
Fram til og med 1987 benyttes formann som tittel på 1. mann i styret.
Fra 1988 er det mer kjønnsnøytrale leder benyttet.
Medlemstallet det første året er registrert med 75 personer, men allerede året etter er vi oppe i 122. Flest medlemmer er registrert i 1984 med 156.
I snitt over hele perioden har medlemstallet ligget på 128.
Medlemskontingenten var ved oppstarten kr. 10,- for barn, kr. 15,- for voksne og kr. 25,- for familier. Kontingenten er forhøyet i 1985, 1993 og sist på årsmøtet i 2005 og er nå hhv. kr. 50,- , kr. 100,- og kr. 250,-
Konkurranseaktiviteten
Konkurranseaktiviteten i OK Skøynar har jevnt over vært god. Allerede første året ble laget påmeldt til Vesta/Hygea-cupen. Et uoffisielt NM for lag.
Siste året for denne cupen var i 2000. OK Skøynar nådde landsfinalen hele 6 ganger og i 1978 og 1979 ble det bronseplass på laget.
Å delta i Vesta/Hygea-cupen var en sosial opplevelse. I finalen i 1979, som ble arrangert av Bækkelaget SK , var det mottakelse i Oslo Rådhus med selveste ordfører Albert Nordengen som vert for alle deltagende lag.
OK Skøynar har hatt deltagere i NM (jun. og sen. sett under ett) nesten alle år. Det er bare en fire – fem ganger at vi ikke har hatt løpere der. Det samme gjelder deltakelse i Hovedløpet for yngre. I følge protokollene er det bare åtte – ni år vi ikke er representert.
Klubbens første NM-medalje kom med Kjersti Rønnings bronsemedalje i junior i 1978.
Ellers kan en ikke komme utenom Gunhild Rønnings 3 strake i Hovedløpet. Hun tok seieren med seg hjem i 1980, 81 og 82. I tillegg 3. pl. I 1979.
I Midt-Norsk mesterskap har klubben hatt en rekke gode plasseringer. Det vil føre for langt å ramse opp alle i denne beretning. Det samme er tilfelle i Kretsmesterskapene, hvor Skøynar har markert seg med en drøss medaljeplasser.
Som en liten pekepinn på hva klubbens løpere har prestert, så hitsettes fra årsmeldinga i 1984:
Seier i NM stafett for juniorer med Gunhild Kvistad, Gunhild Rønning og Eva Rønning.
Eva tok sølvmedalje i Nordisk Mesterskap for juniorer og Gunhild Kvistad tok 4. plass i samme konkurransen.
Eva og Gunhild K. var også med på Norges 1. lag som ble Nordiske mestere i stafett for juniorer.
I Nær-løp, kretsløp, nasjonale løp, KM og Midt-Norsk har Skøynars løpere hatt 372 ind. starter. Av dette ble det 77 1.- plasser, 40 2.- plasser, 41 3.- plasser, 20 4.- plasser, 21 5. – plasser, 22 6. – plasser og 42 med plassering fra 7 - 10.
Ut over dette har klubben vært representert i en rekke spesielle arrangementer, slik som for eksempel Sørlandsgaloppen, Dølauka, 2-dagers i Ålen og flere.
I tio-mila og Jukola-kavlen deltok klubbens løpere flere ganger rundt 1885 – 1990.
Som en kuriositet må nevnes at noen av våre veteraner har deltatt i veteran-VM i så fjerntliggende områder som USA og Australia.
På årsmøtet i 1982 kom det opp et forslag fra Ivar Bolstad om å få i stand en Bygdakamp mellom Verdal, Frol og Skøynar. Årsmøtet gikk inn for dette, og Bygdakampen har utviklet seg til et storarrangement. I starten var det vel et par mann som tok seg av løpene. Den 9. mai i 1990 hadde OK Skøynar bygdakampløp i Nes i Åsen med 60 deltaker og den 15. august på Langåsmyra med 53 deltakere. Rekorddeltakelsen er på over 300 løpere.
De 2 første åra var det Skøynar som gikk seirende ut av konkurransen, mens vi fra 1989 til 1994 erobret 2. plassen. Etter den tid har vi inntatt 3. plassen.
Løps- og andre aktiviteter.
I følge formålsparagrafen skal klubben gi tilbud om opplæring i bruk av kart og kompass.
Treningsløpa er en del av dette. Slike løp er det ca. 10 – 12 av hvert år. Disse har fått navnet ”Skøynarkarusellen”. I tillegg holdes det jevnlig nybegynnerkurs på forskjellige skoler. De senere åra har Skøynar også arrangert den såkalte Gildesprinten, etter en avtale inngått mellom Gilde og O.forbundet, for å gi de siste trinna i barneskolen en liten smak av orienteringsidretten.
I 2004 inneholdt vår ”Aktivitetsplan” hele 22 arrangementer av ulike slag.
Av større arrangementer som klubben har fått tildelt er Hovedløpet for yngre, som gikk av stabelen den 11. sept. 1983. Her var det hele 519 startende. Middag i Skognhallen med ordfører Jarle Haugan tilstede. Ellers var det overnatting og bespisning .
Det andre storarrangementet som klubben har hatt er NM i 1998. Dette i samarbeid med O-gruppa i IL Stjørdals-Blink.
Den 27.09. klassisk distanse ved Torsbustaden med 60 dame- og 80 herreløpere.
Den 29.08. finale kortdistanse på Ekne med 48 dame- og 60 herreløpere.
Tur-orientering har OK Skøynar hatt som et tilbud til ”folket” i de fleste år.
Opp igjennom åra har forskjellige opplegg blitt gjennomført. Med periodevis tilgang til postene, til at alle poster henger ute hele sesongen.
Tur-orienteringa har vel aldri slått helt til, men i gjennomsnitt kan en vel si at det er en stigende tendens. Toppåret er vel 1986 med 113 solgte kort/konvolutter. Bunnen ble vel nådd i 1992 med bare 15. I 2005 var det 106 stk.
Kartarbeid
Kartarbeidet har gjennom alle åra som er gått, vært et av Skøynars store satsningsområder. Det har pågått en kontinuerlig prosess med nykonstruksjoner og revideringer.
Kart i forbindelse med områdets skoler har hatt stor prioritet og har pågått for fullt til denne dag.
Tidlig i klubbens historie ble det uttalt at en hadde jomfruelig terreng helt til år 2000. Ser en seg rundt i dag, så vil en se at mye av vårt område som er egnet for orientering faktisk er kartlagt. Men mange av karta tilfredstiller ikke krava til et moderne kart og revidering, evt. nykonstruksjon er aktuelt.
I forbindelse med NM i 1998 fikk vi i området fra skistadion i Markabygd og nordover til Torsbustaden et nytt kart. Noe av dette terrenget hadde kart fra tidligere, men det nye kartet ga flere muligheter for arenaer.
Det siste store kartprosjektet som er på gang er kartet ”Stokkvola” sør for Åsen. Dette er planlagt ferdig i 2006.
De fleste av klubbens kart er i dag digitalisert. D.v.s. at kartet er lagt inn på en datamaskin og ved evt. forandringer i form av nye snauhogster, veier eller lignende, lar det seg lett korrigere inn. I tillegg kan en også ”printe” ut bare det antall kart som er aktuelt for det enkelte arrangement.
Litt om utstyr og arrangementer.
Det etterfølgende er ikke spesielt for OK Skøynar, men det føles rett å streife innom denne delen av o-idretten.
Kartet og kompasset, som er hovedhjelpemidlene i o-idretten, har nok ikke gjennomgått de helt fundamentale endringer. Kompasset er nok stort sett det samme, med unntak av at vi i dag har fått tommelkompasset. Karta har nok gjennomgått en større forandring, men grunnstrukturen, med høydekurver, vann, myr er der. Det er imidlertid blitt flere kart-tegn som forteller mer detaljert om terrenget. Grønnfargene som angir løpbarheten er vel den mest fremtredende.
I den første tida var o-postene betjent av postmannskaper, som kvitterte for at du hadde vært på posten. Det var også slik at ikke alle postene var oppgitt fra start, men først når en kom til posten fikk en greie på hvor neste låg. Denne måtte da tegnes inn, og slik fortsatte det inn til mål. Etter hvert kom det klippetenger, noe senere stiftklemmer (som fremdeles brukes i visse sammenhenger). Postmannskapene ble overflødige og hele løypa ble tegnet inn på karta før start. I dag er det IKT-brikken som er tingen. Et elektronisk basert system, som fungerer både som tidtaker- og kontrollsystem. Spesielle kontrollenheter gjennom løpet leser av brikken. Etter målgang leses brikken av i en avlesingsenhet. Denne kan være koblet opp mot datamaskiner og resultatlister kan produseres umiddelbart. Tida hver enkelt bruker mellom postene (strekk-tidene) er også tilgjengelig. Løperne kan sammenligne sine tider, noe som gjør idretten mer interessant. Denne brikken gjør det mulig å følge løperne ute i skogen. Spesielle meldeposter er blitt mulig uten bruk av telefoni. Det hele er et kostnads-spørsmål.
Klubbavis
I styremøte hos Gunnar Rønning den 22. nov. 1979 er sak 3 denne kvelden ”Klubbavis”
”Det skal forsøkes utgitt en klubbavis til jul. Det er kommet tilbud på trykking av 200 eksempl. fra O.Hojem. Namsos på kr. 660,- for en 20-siders avis. Tillegg for omslag kr. 10,- pr. 100 stk.”
Slik såg Skøynen dagens lys. Klubbavisa er utgitt ganske regelmessig, men noen år har det ikke lykkes å få den utgitt. I de senere åra er det blitt fastere former på utgivelsen. Det velges egen ”Skøynenkomite” på årsmøtene.
Av og til dukker også informasjonsbladet ”Hva skjer” opp, når styret finner det er behov for å informere om spesielle ting.
Klubbens økonomi
Økonomisk har klubben stått seg godt.
De første inntektsgivende tiltak var etter hva en kan lese, sanking av drivtømmer og festarrangementer på Rehaug.
Fram til 1992 var det mange forskjellige oppdrag som klubben tok på seg for å finansiere driften. Vil her nevne i fleng: Barking av pæler (E6 forbi Levanger), riving av hus, pakking av julenek, slåing av mosebind, opphenging av bilder på sykehuset, hogst av stakestikker til Mosjøen Aluminium og skogplanting. Sponsoravtaler har også bidratt med en god del tusener.
Fra og med 1993 ser det ut til at utkjøring av telefonkataloger er hovedinntektskilden, i tillegg til noen få år med plukking av søppel langs E6 på strekningen Åsen – Skogn.
Regnskapstalla har variert ganske mye gjennom åra. Det første året kunne kassa gjøres opp med et overskudd på kr. 10.066,20 Det største plusstallet er på hele 190.230,- kroner, mens det største årsunderskuddet er på kr. 98.976,- De to siste har sammenheng med NM-arrangementet.
Avslutning
Denne beretningen bygger på opplysninger som i det alt vesentlige er hentet fra OK Skøynars årsmeldinger de 30 år som klubben har eksistert.
Innledningsvis er noe hentet fra arkivstoff i Verdal Ok, Skogn i.l. og IL Aasguten.
Jeg har etter beste evne forsøkt å lage et resyme av klubbens virksomhet til denne dag.
Det sier seg selv at det er, om ikke umulig, så er det lite hensiktsmessig å gå for mye i detalj i en slik sammenfatning.
For den som er spesielt interessert, må jeg henvise til protokollene.
Tannberg i Åsen
22. mars 2006
Joralf Lyngen